Hvorfor skal vi bry oss om hverandre?

Det å bry seg om de du har rundt deg er veldig viktig, men likevel er det ikke alle som gjør det i dagens samfunn hvor sosiale media og den enkelte sine prestasjoner og suksess er det som er viktigst. Naboen din, den fremmede du aldri har truffet før, og kollegaen din på jobb er eksempler på mennesker du har muligheten til å bry deg om, hjelpe og være snill mot. Selv om det finnes muligheter til å bry seg og hjelpe, er det mange som ikke griper de mulighetene som dukker opp.

Hvis jeg sier at ved å hjelpe andre vil du bli lykkeligere, organisasjonen du er en del av vil bli mer effektiv, og bedriften du jobber i eller eier vil få bedre inntjening, vil du da kunne vurdere å gjøre en god gjerning litt oftere?

I denne artikkelen skal jeg presentere noen argumenter for hvorfor og hvordan vi kan hjelpe hverandre i hverdagen, både på jobb og på fritiden. Ved å være bevisst hvor viktig dette er kan du som leser av denne artikkelen få et bedre og rikere liv.

Ingen bryr seg

I en gruppe kan du ha fagpersoner som er de beste i verden, og gruppen kan ha alle ressursene de trenger for å prestere på toppnivå, likevel er det ikke alltid dette skjer. Gruppen presterer dårligere enn det du kan forvente når du ser hvilke kvaliteter de innehar på papiret. En av grunnen til at det er sånn kan være at det er ingen som bryr seg om hverandre i gruppen. Medlemmene i gruppen føler ikke at de er del av noe større og opplever lite kameratskap innad. Dette er et problem som kan gjelde mange organisasjoner og bedrifter. Spesielt i bedrifter der du blir målt på resultater som er lette å observere. For eksempel hvor mye du har solgt for den siste perioden, eller hvor mye du har produsert av en vare eller tjeneste.

De ansatte får hele tiden høre at de skal bry seg om og ta vare på kundene, samtidig som at de ansatte kan oppleve at ledelsen ikke bryr seg om eller tar vare på de ansatte. Når ledelsen ikke bryr seg om hva vi ansatte gjør, fører det til at vi selv heller ikke bryr oss om hva vi gjør. Dette igjen gjør at vi ikke bryr oss om de vi jobber sammen med. Dette fører videre til at vi ikke opplever mestring på jobb siden vi blir mer opphengt i detaljene og går inn i vår egen boble for å isolere oss fra omgivelsene. Når vi blir for opphengt i detaljene oppdager vi flere feil og svakheter ved vår egen prestasjon, noe som gjør at vi stiller enda høyere krav til oss selv uten at prestasjonen blir noe bedre. Dette fører til lav mestringsfølelse og motivasjonen kan forsvinne fullstendig. Lederen bryr seg ikke om oss, vi bryr oss ikke om de vi jobber med, og alt dette fører til at vi til slutt føler oss ensomme og oversett. Ensomhet og følelsen av å ikke strekke til er en psykisk belastning som kan føre til utbrenthet, dårlig livsgnist, og manglende overskudd til alt annet i livet.

Selv om det er lav arbeidsledighet i samfunnet i dag er det likevel mange som ikke opplever mestring og mening med jobben de gjør, og som da heller ikke er inspirerte og motiverte. Er vi ikke motivert på arbeidsplassen havner vi i den onde sirkelen hvor vi ikke bryr oss, opplever lav mestringsfølelse og blir ensomme.

“Ensomhet og følelsen av å ikke strekke til er en psykisk belastning som kan føre til utbrenthet, dårlig livsgnist, og manglende overskudd til alt annet i livet. ”

Hvordan kan vi endre på dette?

For å unngå at vi havner i en ond sirkel hvor ingen bryr seg, hvor organisasjonen blir lite effektiv, og vi risikerer å bli syke, kan vi prøve å lære noe av en organisasjon som er veldig flink til å få medlemmene til å bry seg om hverandre; nemlig Forsvaret. I denne store organisasjonen er det ofte sånn at nye mennesker møter hverandre og må jobbe og løse oppgaver sammen. Dette er mennesker som aldri har møtt hverandre tidligere, ikke har noe til felles og derfor ikke stoler på hverandre. I løpet av noen få uker blir disse menneskene forvandlet til en gruppe som kjenner hverandre veldig godt, har mye til felles, og stoler på hverandre i så stor grad at de kan være villige til å ofre livet for hverandre. Det er tross alt ingen som vil risikere livet for konge og fedreland, men vi kan gjøre det for vennene våre, de vi har tillit til, - de andre på samme lag som oss. - Du risikerer livet for noen som ville gjort det samme for deg.

Spør deg selv hvor stor risiko ville du ha tatt og hvor stor innsats ville du ha lagt ned for en bedrift, hvis du hadde visst at bedriften gjorde det samme for deg?

Det å inspirere andre

Når vi gjør noe bra for andre smitter dette over og inspirerer andre til å gjøre det samme. Gir du penger til fattige, deltar på dugnad og gjør gode gjerninger, får andre inspirasjon og lyst til å gjøre det samme. Vi er sosiale dyr som er programmert sånn at det å gjøre noe bra for andre av samme art som oss selv gjør at vi føler oss bra. Vi passer på og tar vare på flokken vår. Den gode følelsen kommer av at vi utskiller “lykkehormonet” oksytocin, som også kalles “tillitshormonet”, og når det skjer får du lyst til å gjøre enda flere gode gjerninger. Det blir en god sirkel.

En utfordring som ødelegger for mange og hindrer de i å bry seg om andre er dagens bruk av moderne teknologi, mobilskjermer, sosiale media, ørepropper, - og alle viktigst oppfinnelsen av penger. Tidligere byttet vi tid og energi mot noen andre sin tid og energi. Vi fikk servert middag i bytte mot å ta oppvasken. Med penger fikk vi muligheten til å bruke penger i stedet for å bruke av vår tid og energi. Penger er en lovnad om at vi skal ta oppvasken senere en dag, - eller at noen andre tar oppvasken for oss i bytte mot de samme pengene.

Ved at vi har erstattet vår bruk av tid og energi med penger og lovnaden om at noen andre skal ta oppvasken, har vi etablert et system der mottakeren av pengene opplever at de har gitt av sin tid og energi uten å få så mye tilbake. Bruken av penger i bytte mot fremtidige tjenester gir ikke den samme følelsen som når vi ofrer av vår tid og energi for noen andre.

Du må hjelpe andre - gi av din tid og energi - få tillit

I Forsvaret lærer du helt fra starten av at nøkkelen til suksess er å samarbeide og hjelpe hverandre. Hver enkelt møter utfordringer som er umulig å klare alene, og du er derfor avhengig av å få hjelp for å lykkes. Et klassisk eksempel er hinderbanen, hvor mange av hindrene og oppgavene ikke kan gjennomføres uten at flere jobber sammen.

Når du blir satt inn i en ny og ukjent gruppe vil de fleste i starten jobbe alene for å vise, både for seg selv og andre, hvor flinke de er. Selv om innsatsen er 100% er det ikke sikkert du klarer å løse oppgavene på en bra måte, og kanskje klarer du det ikke i det hele tatt. I en slik prosess tar det ikke lang tid før du innser at du må samarbeide med hverandre og jobbe som en felles enhet for å klare oppgavene dere står overfor.

I starten kan det hende at du samarbeider du med andre bare fordi du ikke har noe annet valg, du klarer ikke å gjøre det du skal alene så du tvinges til å samarbeide. I løpet av et par uker snur dette til at du innser at det er effektivt å løse oppgaver sammen med andre, og at dette gir resultater som er til fordel for både deg selv og de andre. Dette gjør at du nå samarbeider med andre med glede og du begynner for alvor å både få og gi tillit til de andre i gruppen. Du merker at du blir glad på andre sine vegne når de lykkes, - “tillitshormonet” oksytocin er i sving.

De som ikke hjelper andre vil oppleve at de raskt blir utstøtt av gruppen. Hvis du ikke hjelper andre kan du ikke regne med hjelp fra de heller. Når du blir klar over at du ikke klarer å gjennomføre oppgavene du får uten hjelp, snur denne innstillingen ganske raskt til at du hjelper andre for å få hjelp selv.

Du må ta risiko

Når du hjelper andre risikerer du at du ikke får noe tilbake. Dette er en risiko du både må og skal ta. Du starter ikke med å gjøre de store tjenestene for andre. Det tar tid å bygge sterke bånd med andre, så du starter derfor med de små og enkle tjenestene. På samme måte som at du ikke gifter deg dagen etter du har møtt det du tenker er drømmepartneren, bruker du tid og bygger forholdet steg for steg for å være sikker på at dere er de rette for hverandre. Du vet ikke hvor lang tid det tar å bygge dette båndet med partneren eller andre du bygger tillit til, men vi mennesker er flinke til å instinktivt merke når vi har kommet dit at vi stoler på noen. Vi vet hvem som hjelper oss når vi trenger det, og hvem vi har lyst til å hjelpe når de trenger det.

Første dag på den nye jobben er det ingen som er villig til å stille opp for deg, og du er heller ikke villig til å gjøre noe for disse menneskene du ikke har møtt før. Det tar tid å bygge tillit hvor du kan snu ryggen til kollegaene og være trygg på at de er der for deg.

Lederansvaret

For at du som ansatt skal hjelpe andre må du først og fremst ha tro på deg selv, - du må ha selvtillit. Du må ha tro på at du har kompetanse og evner som andre har nytte av. Ansvaret for å bygge opp din selvtillit hviler i stor grad på lederen av organisasjonen. Lederen sin oppgave er å få de ansatte til å føle seg kompetente slik at de får selvtillit og hjelper de rundt seg. (Husk: En leder kan være en uformell leder som ikke har et formelt lederansvar i organisasjonen. Dette er en person som naturlig tar ledelsen og leder de rundt seg. Dette kan skje oftere hvis den formelle lederen er fraværende eller utydelig).

På jobb kan du oppleve at budsjetter kuttes og at produksjonen må økes, slik at du i praksis må gjøre mer med mindre. I stedet for å presentere det på denne måten bør vi tenke at vi skal gjøre mer med det vi har. Det handler om å utnytte den kapasiteten som er der allerede. Vi må legge vekt på det vi faktisk har i stedet for å kritisere alt vi ikke har. Ledelsen sin oppgave er å hjelpe hver enkelt med å se sin egen verdi og la kompetansen få spillerom.

Du har sikkert i løpet av livet opplevd at noen du ser opp til har vært med på å forme deg til den personen du er i dag. En som har hjulpet deg og støttet deg når du har gått gjennom vanskelige tider. De som hjelper oss til å få bedre selvtillit er personer vi gjerne husker resten av livet. I jobbsammenheng er dette en rolle våre ledere skal fylle. Den ansatte skal kjenne sine styrker og forstå sin verdi. Du har som regel mye mer talent og kapasitet enn du tror, og lederen skal hjelpe deg å hente ut det potensialet du har.

Hvordan bygge selvtillit

Selvtillit er noe som bygges steg for steg over tid, og det er en metode som er effektiv for å få bedre selvtillit. Det er å feile. Feile flere ganger, så lære av feilene du gjør og over tid bli flinkere til det prøver på. Lederen skal være der for sine ansatte og la dem feile og prøve seg frem. Gi hjelp og støtte, kurs og utdanning, oppmuntring og motivasjon, helt til de klarer oppgaven selv. Det er da selvtillit virkelig bygges. Når de ansatte blir trygge på seg selv hjelper de andre. Det er dette som kalles tillit. Du har troen på andre, og hjelper og støtter dem med den erfaringen og kompetansen du selv har fått.

I Forsvaret kan du få medalje for å hjelpe andre uten at du tjener på det selv, mens i business får du kanskje bonus når du gjør noe som går utover andre for at du selv skal tjene på det. I en kultur hvor dette er tilfelle klager de ansatte på jobben, de klager på sine kollegaer, de blir mer egoistiske, og så videre. På grunn av dette er det som regel ikke nok å friste med høyere lønn for å få noen til å slutte i en jobb de trives i. I jobben du trives i bryr de andre seg om deg, - og du bryr deg om de.

Hjelp andre uten å forvente noe tilbake

Når du hjelper andre vil du føle deg bedre. Du blir lykkeligere. Likevel er det ikke sånn at du ukritisk skal hjelpe alle, siden det kan virke motsatt og være destruktivt for din egen selvfølelse. Så lenge du lytter til deg selv og din indre stemme er de fleste av oss flinke til å oppdage hvem vi kan stole på og ikke.

Det er også viktig at du ikke har en baktanke med at du hjelper noen. Hvis du ønsker noe fra noen bør du si dette så raskt og direkte som mulig. Ikke pakk det inn i noe som kan oppfattes som smisk, der målet ditt er at du skal få noe tilbake. Aldri forvent noe i retur. Ikke be om noe før du virkelig trenger noe fra den du spør.

Dette er noe bedrifter som ønsker å selge noe ofte glemmer. De bygger først en relasjon med kunden, før de maser om at kunden skal kjøpe noe etterpå. Det blir raskt gjennomskuet og slår negativt tilbake på bedriften.

“Aldri forvent noe i retur. Ikke be om noe før du virkelig trenger noe fra den du spør.”

Gi skryt for innsatsen, - ikke resultatet.

Når du skal gi tilbakemeldinger til noen er hovedregelen at det er innsatsen du skal evaluere, ikke sluttproduktet. Det endelige produktet blir til som en kombinasjon av innsats og andre faktorer som gjerne er statiske og ikke så lett å påvirke, mens innsatsen til den enkelte kan variere mye og dermed påvirkes og endres. Innsatsen er den faktoren den enkelte har best kontroll over selv. Ved å gi positiv tilbakemelding på innsatsen er det mer sannsynlig at innsatsen blir god også i fremtiden.

Når du skal legge inn en innsats er det viktig å vite hva som er målet. Uten et tydelig mål vil det være vanskelige å vite hva som skal gjøres og hvor innsatsen skal konsentreres. Hvordan målet nås er mindre viktig. Hindringer og utfordringer på veien er det ofte den enkelte selv som vet hvordan man best overvinner, og gjerne med hjelp og støtte fra lederen og kollegaer.

Oppsummering - Ta med deg dette.

• Bry deg om andre og bli lykkeligere. Oksytocin frigjøres når du hjelper andre.

• Vær en leder som bryr seg om andre slik at de også bryr seg om de rundt seg.

• Samarbeid med andre og gjennomføre vanskelige oppgaver sammen.

• Gjør feil selv og la andre gjøre feil. Støtt og hjelp hverandre til dere lykkes. Få selvtillit.

• Ta risiko. Hjelp andre uten å forvente noe tilbake.

• Skryt av innsatsen til andre. Ikke lat som du bryr deg, det blir gjennomskuet.

Har du lyst til å utvikle deg selv eller teamet på en måte hvor dere får mer selvtillit og tillit til hverandre? Kontakt oss i dag så legger vi en plan som passer deg og dere.