UEH, som eneste kvinne.

Denne artikkelen handler om veien min til UEH. Den handler om å sette seg mål og å jobbe i mot det. Den handler om å være eneste kvinne i en mannsdominert avdeling. Det at man aldri må tenke at man ikke er god nok, men utfordre seg selv, hoppe i det, og jobbe målrettet mot drømmene sine. Jeg håper at jeg med denne artikkelen kan inspirere andre til å gi gass og utfordre seg selv for å nå målene sine.

Utrykningsenheten

UEH står for utrykningsenhet. Det er politiets utrykningsenhet jeg snakker om. Mannskapet i UEH er innsatspersonell kategori 3 (IP 3), og er spesielt trent for skarpe oppdrag. Det er UEH-mannskaper ute i alle politidistriktene. Beredskapstroppen er IP 1 og er de best trente i landet, de øver mye og holder til i Oslo og kan bistå ute i distriktene ved behov, men inntil de kommer er det UEH som er der. IP 2 er livvakttjenesten. IP 4 er det man minimum må være for å jobbe med vakt og beredskap i politiet.

I fullt utstyr på UEH-trening. Foto: Rune Nilsen/Bodø Nu.

For å bli en del av UEH

For å bli IP3 må man igjennom et tre uker langt kurs som består av lange dager med taktikk og skytetrening. Før man får starte på kurset må man igjennom en lokal opptaksprøve. Det varierer litt fra distrikt til distrikt om hvordan de gjennomføres. Men de aller fleste kjører en lang dag med “jalling” som vi kaller det, så blir man også testet på taktikk og skyteferdigheter. Du blir testet fysisk og mentalt og alt virker meningsløst. Gjør man noe rett er det feil uansett. Man blir ropt til og kjeftet på og må vise at man klarer å fokusere og løse oppgaver på en korrekt måte under press. Det er aldri pause. Enten løper man, eller så står man i 90 graderen eller ferdigstilling push-up, eller driver med makkerredning på hverandre. Listen er lang, men man skal slite seg ut.

Tilbakeblikk

Jeg kan nok si at det var allerede i barnehagealder jeg bestemte meg for at det var politi jeg skulle bli. Da jeg gikk på videregående begynte jeg for alvor å jobbe målrettet mot det ved å ta fag jeg tenkte var nyttige å ha, og etter hvert begynte jeg å trene spesifikt mot det fysiske opptaket.

Da jeg begynte på politihøgskolen var kanskje en tredjedel av elevene i klassen jenter, men det hadde ikke noe å si. Vi var alle der med et felles mål om å bli politi. Mange ville jobbe operativt på en ordensavdeling etter utdanningen.

Da jeg var i praksis andre året på politihøgskolen fant jeg meg godt til rette på patruljeseksjonen. Jeg elsket det operative arbeidet. Når jeg kjørte patrulje med veilederen min ville jeg bare være ute å jobbe hele tiden. I helgevaktene kunne jeg sitte med hånden klar på sambandsknappen for å svare på oppkall. Det hendte at operasjonssentralen bare ba om en ledig patrulje, og da skulle jeg være den første til å svare. Veilederen min og jeg var veldig opptatt av at vi skulle “vinne alle kampene”. Vi snakket om sikkerhet og hvordan vi skulle opptre når vi kom til stedet. Når vi ble sendt ut på oppdrag hvor det var fare for at folk kunne stikke av satt jeg med hånden på dørhåndtaket, klar til å løpe etter. Som student får man ikke være med på væpnede oppdrag, og det klødde i hele kroppen når jeg måtte vente på politistasjonen da det skjedde. Jeg ville være der det skjedde. Det var ingen kvinner i UEH i distriktet jeg hadde praksis i. Det var veldig lenge siden det hadde vært noen damer der, så i løpet av praksisåret ble det målet mitt. Jeg skulle bli første kvinnen i UEH i distriktet. Jeg kunne selvfølgelig ikke rå over om det kom andre kvinner før meg, og det hadde ikke noe å si for lysten min til å bli en del av UEH, men det ga meg bare ekstra motivasjon å ha et slikt mål. Det var ønskelig med kvinner i enheten, så det å få den støtten jeg fikk ved å vise interesse ga også mye motivasjon.

I følge en artikkel i politiforum var det i 2018 under 10 % kvinner i UEH på landsbasis.

Tredje året på politihøgskolen har man tre uker med intensiv operativ trening. Det er nå man skal trene på taktikk og skyting slik at man blir godkjent IP4 når man får vitnemålet. Det må man være skal man jobbe operativt og få lov til å bære våpen ved behov. Jeg trivdes veldig godt under den operative treningen. Vi sto opp og var klar til morgentrening klokken 06:00, deretter gikk dagen til taktikk og skyting. Nå gikk det bare enda mer opp for meg hvor godt jeg likte dette.

Trening og fellesskap under leiroppholdet

Veien mot UEH

Etter politihøgskolen fikk jeg meg jobb på et lensmannskontor og jeg var tidlig ute med signalisere at jeg var interessert i IP3 grunnkurs (UEH-kurset). På de operative treningene vi hadde maste jeg om tilbakemeldinger på hva jeg måtte gjøre bedre og annerledes. Jeg jobbet hele tiden målrettet ved å trene taktikk, skyting og fysikken generelt.

Etter halvannet år fikk jeg jobb på patruljeseksjonen på politistasjonen. Jeg var fornøyd med endelig å få jobbe med det jeg aller helst ville, og etter hvert ble jeg kalt inn til lokal opptaksprøve for IP3 grunnkurs. Jeg var eneste jenta som skulle på opptak. Det foregår som en seleksjon, så her var det konkurranse om å få en av kursplassene. Jeg trente mye på den tiden og ettersom jeg hadde en del konkurranser jeg skulle delta på det året trente jeg ikke spesielt mye spesifikt opp mot opptaket fysisk sett.

Det jeg kan si om opptaket er at det var en lang dag med tester. Man skulle bli slitt ut og vise at man klarte å prestere under press når man var fysisk utslitt og at man er en lagspiller. Det at jeg var i så god fysisk form som jeg var ble en fordel for meg. Man er ikke sterkere enn det svakeste ledd, så jeg hadde kapasitet til å hjelpe de som trengte det. Jeg var også rolig og lot meg ikke stresse av å bli ropt til. Jeg følte hele tiden at jeg hadde kapasitet til mer enn å bare konsentrere meg om meg selv. Opptaket krever ikke at man er toppidrettsutøver, langt der i fra, men min erfaring er at man har en stor fordel av å ha den lille ekstra kapasiteten når det blir tungt. Da opptaket var ferdig fikk jeg beskjeden jeg så lenge hadde ventet på. Jeg skulle på IP3 grunnkurs og hvis jeg besto kurset ville jeg bli en del av UEH.

Trening mot IP 3-grunnkurs.

Nå begynte virkelig den målrettede treningen, jeg ville ikke risikere å bli sendt hjem når jeg først skulle på kurs. Flere timer ble tilbragt på skytebanen, og jeg trente ekstra timer med taktikk og sørget for å gjennomføre mesteparten av treningen med fult utstyr. Dette både for å bli vant med å ha alt utstyret på, men også for at man på kurset går med det hele tiden, så det var bare å tilvenne skuldre og kropp på at det skulle være der. Jeg trente også kondisjonstrening hvor jeg brukte vektvest for å venne meg til belastningen, jeg var ute og jogget med sekk på ryggen og i tillegg kjørte jeg noen økter på mølla med vernemaske på for å venne meg til den.

Jeg kommer ikke til å gå noe mer inn på selve kurset. Det er lange dager med skytetrening og taktikk, men jeg stortrivdes. Man blir skikkelig god på det. Hver dag er rutinepreget hvor man står opp, trener, spiser frokost, har en økt før lunsj, en etter og så siste etter middag. Det er bare å gå inn i boblen og vise at man virkelig vil det. Ta initiativ og tørre å ta plass på en positiv måte. Vi var bare noen få jenter på kurset.

Eneste kvinne i UEH.

Etter bestått kurs kom jeg tilbake som eneste kvinnen i UEH i distriktet, og det har jeg vært i over 6 år nå. Flere har heldigvis begynt å vise interesse og vil på kurs. Jeg har aldri opplevd at det blir gjort et poeng ut av at jeg er eneste kvinne i UEH. I politiet generelt er sjargongen i gangene mellom kvinner og menn varierende, men i UEH er vi ett. Vi trener sammen, vi har samlinger sammen og jeg er en del av gjengen.

Man blir god på det man trener på. Foto: Rune Nilsen/Bodø Nu

“I politiet generelt er sjargongen i gangene mellom kvinner og menn varierende, men i UEH er vi ett. Vi trener sammen, vi har samlinger sammen og jeg er en del av gjengen. ”

Så kan det jo diskuteres om den lokale opptaksprøven burde vært delt opp mellom menn og kvinner da min erfaring er at menn ofte tar mer plass og tørr å vise seg frem, mens mange dyktige kvinner kommer i skyggen av dem. Så min oppfordring til alle kvinner som har mål dere vil nå: Tørr å ta plass og ikke vær redd for å gjøre feil. Trå til og la noen andre bestemme hva som er godt nok, for min erfaring er at vi kvinner legger listen alt for høyt og holder igjen på alt vi er flink til. Vi tørr ikke slippe oss løs før vi vet at det er helt perfekt, og da taper vi. Da når vi ikke målene. Vi må tørre å gutse og braute oss frem. Jeg har med tiden fått flere funksjoner i UEH, og jeg har virkelig måtte utfordre meg selv for å ta plass blant mennene og ta på meg lederrollen innimellom. Vi kan ikke vente på en bekreftelse på at vi er gode nok, for i mens vi går og venter kan andre gå å tenke at vi er kjempeflinke bare uten å si det høyt, for de tar det som en selvfølge at vi skjønner det selv. Det er mange kvinner som er alt for kritiske til seg selv. Derfor er det viktig og minne deg selv og de kvinnene rundt deg på at de er kjempebra allerede.

“Så min oppfordring til alle kvinner som har mål dere vil nå: Tørr å ta plass og ikke vær redd for å gjøre feil.”

Oppsummering og mine råd

UEH er noe alle som vil kan få til, kravene er overkommelig for alle, man må tørre å sette seg målet å så begynne å jobbe i mot det. Man trenger ikke å være best før man drar på kurset, for på kurset skal man hele tiden vise progresjon, man kommer dit for å lære, men må likevel være forberedt for den fysiske påkjenningen det er.

Man må aldri tenke at man ikke er god nok. Jeg hører så alt for mange kvinner si at de er interessert i UEH, men at de vil vente noen år med å søke så de skal bli god nok. De kvinnene som har sagt dette til meg er gode nok. Jeg oppfordrer dem til å søke, stille til selektering og la noen andre ta den avgjørelsen. Hvis de venter får noen andre plassen de kanskje skulle hatt.

Man må tørre å vise seg. Jeg liker ikke å stikke meg fram, for jeg er selv redd for å gjøre feil. Dette har jeg måtte utfordre meg på. Her har jeg måtte trå ut av komfortsonen, tvinge meg til å ta lederrollene når muligheten byr seg og ta styringen. På den måten får jeg utviklet meg selv også. Vær din egen, og andres, beste støttespiller.

“UEH er noe alle som vil kan få til...”

• Gå for drømmene dine og sett av tid til å planlegge og jobbe målrettet mot dem.

• Aldri tenk at du ikke er god nok, men tørr å ta plass.

• Ikke vær redd for å feile, det er når man feiler man lærer mest.

Vil du lære mer om hva som kreves for å komme gjennom et opptak eller nå andre mål du setter deg? Kontakt oss i dag så kartlegger vi din situasjon og muligheter.