← Alle artikler

Robust rekruttering

Slik gjennomfører du det perfekte jobbintervjuet

En praktisk oppskrift på hvordan du gjennomfører et profesjonelt jobbintervju. Fra forberedelser og mottakelse til spørsmålsteknikk, tillit, dokumentasjon og vurdering. Lær hvordan du får bedre informasjon om kandidaten, unngår vanlige feil og samtidig gjør deg attraktiv som arbeidsgiver.

Svein Erik Haugan · 2026-11-16 · 24 MIN LESING
Jobbintervjuet

Slik gjennomfører du det perfekte jobbintervjuet

Robust rekruttering | En praktisk oppskrift på hvordan du forbereder, gjennomfører og følger opp et fysisk jobbintervju.

De aller fleste ledere har gjennomført et jobbintervju, men hvor mange har egentlig fått opplæring i hvordan det bør gjøres? Vi overlater en av de viktigste beslutningene en leder tar, nemlig hvem som skal ansettes, til mennesker som ofte har begrenset kunnskap om hvordan de skal samle inn, kontrollere og vurdere informasjon om en kandidat. Resultatet blir gjerne intervjuer der man snakker litt om CV-en, stiller noen spørsmål om styrker og svakheter og avslutter med å spørre kandidaten om det er noe vedkommende lurer på. Etterpå diskuterer intervjuerne hvordan kandidaten fremsto, om kjemien stemte, og hvem de fikk best magefølelse for.

Jeg mener vi kan forvente langt mer av et jobbintervju enn dette. Et profesjonelt intervju skal gi arbeidsgiveren et bedre grunnlag for å vurdere kandidatens kompetanse og forutsetninger for å lykkes i stillingen. Samtidig skal kandidaten få tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om dette er en arbeidsgiver og en jobb vedkommende faktisk ønsker. Intervjuet er med andre ord ikke en ensidig vurdering der arbeidsgiveren sitter med alle spørsmålene og kandidaten skal forsøke å levere de riktige svarene. Det er en samtale mellom to parter som begge skal ta en viktig beslutning, selv om rollene og ansvaret er forskjellige.

Gjennom mange år med rekruttering, seleksjon og intervjuer har jeg blitt stadig mer opptatt av hvordan selve gjennomføringen påvirker kvaliteten på informasjonen vi får. Hvilke spørsmål vi stiller, betyr selvfølgelig mye, men omgivelsene, relasjonen mellom deltakerne og måten intervjuet ledes på, kan være vel så avgjørende. En nervøs kandidat som møter et stort intervjupanel, kan gi et helt annet inntrykk enn den samme kandidaten ville gjort i en god og naturlig samtale med to mennesker. Det betyr ikke at alle skal behandles helt likt eller at intervjuet skal være mest mulig behagelig. Det betyr at vi må gjøre bevisste valg som gir kandidaten mulighet til å vise relevant kompetanse, uten at vi samtidig introduserer unødvendige forhold som kan forstyrre vurderingen.

Denne artikkelen er min oppskrift på hvordan et fysisk jobbintervju bør gjennomføres. Jeg tar utgangspunkt i et intervju på omtrent 90 minutter, men prinsippene gjelder uavhengig av om du skal ansette en medarbeider, en fagspesialist eller en leder.

Det gode intervjuet begynner før kandidaten kommer

Forberedelsene starter med at du må vite hva du faktisk forsøker å finne ut. Det høres selvfølgelig ut, men overraskende mange møter kandidater uten å ha en tydelig oppfatning av hvilke kompetanser, erfaringer og egenskaper de skal undersøke. Da blir det lett en samtale om det som tilfeldigvis dukker opp, og resultatet blir at kandidatene vurderes på forskjellige grunnlag. Det er spesielt problematisk hvis man senere skal sammenligne flere kandidater og forklare hvorfor den ene vurderes som bedre kvalifisert enn den andre.

Hvor grundig og individuelt du bør forberede deg, avhenger av hvor langt dere har kommet i rekrutteringsprosessen. Hvis dette er første gang du skal ha en ordentlig samtale med kandidaten, har du kanskje bare en CV, en søknad og noen innledende opplysninger. Da vil en relativt generell intervjuguide være et godt utgangspunkt. Den bør bygge på stillingens kompetansekrav og inneholde temaene du ønsker å undersøke hos alle kandidatene. Hvis dere derimot allerede har hatt ett eller to intervjuer, bør spørsmålene i større grad tilpasses den enkelte. Da har du forhåpentligvis samlet informasjon som gir grunnlag for mer målrettede spørsmål, og kanskje har det også dukket opp forhold du trenger å forstå bedre.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en felles struktur, men det betyr ikke at alle kandidater skal få nøyaktig de samme spørsmålene i samme rekkefølge. En intervjuguide er et hjelpemiddel, ikke et manus som skal leses fra første til siste side. Dersom kandidaten forteller om en krevende hendelse fra en tidligere jobb, og denne hendelsen samtidig sier noe interessant om beslutningstaking under press, kan det være helt naturlig å undersøke dette nærmere med en gang. Det er lite hensiktsmessig å avbryte en god samtale fordi temaet egentlig står lenger ned i intervjuguiden. Samtidig må du ha kontroll på hvilke kompetanseområder dere faktisk har fått informasjon om, slik at fleksibiliteten ikke fører til at viktige forhold blir glemt. Dette krever trening, men gir etter min erfaring langt bedre samtaler enn når intervjueren slavisk følger en liste med spørsmål.

Et annet spørsmål som bør avklares før intervjuet, er hvem som skal delta fra arbeidsgiverens side. Min hovedregel er to personer. Det gir mulighet til å fordele oppgaver, følge opp informasjon og sammen vurdere hvor samtalen bør gå videre. Én bør ha hovedansvaret for å lede intervjuet, men begge kan bidra aktivt. Dersom intervjulederen ikke selv har nødvendig fagkompetanse, vil det ofte være naturlig at den andre deltakeren er en fagperson som kan stille relevante spørsmål og forstå svarene. I enkelte prosesser deltar også tillitsvalgte eller andre med egne roller knyttet til medvirkning og kontroll. Det må håndteres ut fra hvilke regler og avtaler som gjelder, og deres rolle i intervjuet bør være avklart på forhånd. Jeg anbefaler uansett å begrense antallet aktive intervjuere. Jo flere personer kandidaten skal forholde seg til, desto vanskeligere kan det være å skape en åpen og naturlig samtale.

Planlegg også tiden ordentlig. Jeg foretrekker å sette av omtrent 90 minutter til et fysisk intervju og minst 30 minutter mellom kandidatene. Hvor lang tid som faktisk trengs, vil naturligvis avhenge av stillingen, kandidatens erfaring og hvor mye informasjon dere allerede har samlet inn. Poenget er at du skal ha nok tid til å følge opp interessante forhold uten å måtte avslutte en god samtale fordi neste kandidat allerede sitter og venter. Mellom intervjuene trenger du dessuten tid til å sikre dokumentasjonen og gjøre nødvendige vurderinger før nye inntrykk kommer til.

Kandidaten skal på sin side få informasjon om tid, sted, forventet varighet, hvem som deltar, og hva formålet med intervjuet er. Hvis det skal gjennomføres en arbeidsprøve eller andre aktiviteter, bør dette også være kjent på forhånd. Det er ikke nødvendig å sende en fullstendig intervjuguide, men kandidaten må vite nok til å kunne forberede seg på en rimelig måte. Undersøk også om det er behov for praktisk tilrettelegging. Det kan handle om alt fra fysisk tilgjengelighet til andre forhold som gjør at kandidaten får bedre forutsetninger for å delta.

Når kandidaten kommer, begynner intervjuet

Når kandidaten møter opp, bør du som intervjuleder selv stå klar til å ta imot. Jeg synes det er en dårlig start når kandidaten blir henvist til et venteområde og deretter sittende alene i ti eller femten minutter mens noen forsøker å finne riktig møterom eller samle sammen deltakerne. Du vet når kandidaten kommer, og vedkommende har satt av tid til å besøke virksomheten. Det minste du kan gjøre, er å være forberedt på å ta imot.

Dette er også tidspunktet hvor du begynner å bygge relasjonen som resten av intervjuet skal hvile på. Hils ordentlig, ønsk velkommen og spør om det gikk greit å komme seg frem. Tilby kaffe, te eller vann, og bruk gjerne noen minutter på en naturlig og uformell samtale før dere begynner. Det trenger ikke være komplisert. Spørsmålet om reisen gikk greit, eller en kommentar om lokalene dere befinner dere i, kan være tilstrekkelig for å få i gang kommunikasjonen. Poenget er ikke å fylle tiden med småprat om ting ingen egentlig er interessert i, men å unngå at kandidaten opplever at vurderingen starter i det øyeblikket vedkommende kommer inn døren.

Jeg anbefaler at dere forholdsvis raskt går til møterommet der intervjuet skal gjennomføres. I enkelte tilfeller kan det være naturlig å vise litt av arbeidsplassen på veien, men dette må vurderes opp mot kandidatens ønsker og behov for diskresjon. Mange kandidater er allerede i jobb og ønsker ikke at det skal bli kjent at de vurderer andre muligheter. Det er lett å undervurdere hvor ubehagelig det kan være å bli vist rundt i en virksomhet og presentert for en rekke ansatte når man egentlig ønsker å holde jobbsøkingen for seg selv. Dette er en egen problemstilling som fortjener mer oppmerksomhet, og som jeg kommer tilbake til i en senere artikkel om diskresjon i rekrutteringsprosesser.

Selve møterommet bør være valgt og klargjort lenge før kandidaten kommer. Sørg for god temperatur, behagelig lys, gode lydforhold og at dere ikke blir forstyrret. Rommet bør være skjermet for innsyn, og mobiltelefoner skal være lydløse og helst ute av syne. Jeg foretrekker et rundt bord eller en annen plassering som gjør at alle sitter mest mulig likeverdig. Hvis det er praktisk mulig, lar jeg gjerne kandidaten velge plass først. Dette er et lite grep, men det bidrar til å signalisere at kandidaten er en gjest som skal behandles med respekt, og ikke en person som skal plasseres foran et panel for å bli eksaminert.

Tenk deg forskjellen mellom å bli invitert til en samtale rundt et lite, rundt bord og å bli plassert alene på den ene siden av et langt konferansebord, med fire representanter fra arbeidsgiveren på den andre. Den formelle makten i rekrutteringsprosessen er allerede skjevt fordelt. Arbeidsgiveren kontrollerer prosessen, stiller kravene og skal til slutt avgjøre hvem som får tilbud om jobben. Vi trenger ikke forsterke denne maktubalansen gjennom unødvendig formelle eller dominerende omgivelser. Kandidaten skal kunne bevare sin selvstendighet og verdighet, samtidig som vi får en samtale der det oppleves naturlig å fortelle om både gode erfaringer, feilvurderinger og forhold som kanskje ikke har gått helt som planlagt.

De første minuttene setter rammene for resten av samtalen

Når alle har satt seg, er det arbeidsgiverens ansvar å starte intervjuet. Jeg begynner gjerne med å takke kandidaten for at vedkommende har tatt seg tid til å møte oss. Deretter presenterer jeg deltakerne, forklarer rollene deres og går gjennom hva vi skal bruke tiden på. Jeg forteller også hva vi håper å få ut av samtalen, omtrent hvor lenge vi skal holde på, og hvordan vi ser for oss den videre prosessen. Kandidaten bør få anledning til å stille spørsmål allerede her, og jeg spør gjerne om vedkommende har tenkt på noe spesielt siden vi sist hadde kontakt, eller om det har kommet opp nye spørsmål underveis.

Jeg forsøker også å finne ut hvordan kandidaten opplever situasjonen. Er vedkommende spent eller nervøs? Har vi gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd? Er det noe vi kan gjøre for at samtalen skal bli bedre? Mange synes jobbintervjuer er ubehagelige, særlig hvis de ikke har vært gjennom en ansettelsesprosess på mange år. Det må vi ta hensyn til. Hvis jeg opplever at en kandidat er tydelig nervøs, synes jeg det er bedre å spørre åpent om det er noe vi kan gjøre, enn å ignorere situasjonen. Noen trenger litt mer tid før de kommer i gang, mens andre ønsker å vite nøyaktig hvordan samtalen skal foregå. Det finnes ingen løsning som passer alle, og derfor må vi snakke med kandidaten i stedet for å gjette.

Et budskap jeg ønsker å få frem tidlig, er at dette ikke skal være en eksamen der kandidaten må forsøke å gjette hvilke svar arbeidsgiveren ønsker. Vi skal selvfølgelig vurdere kompetanse og egnethet, og enkelte spørsmål kan være krevende. Men formålet er å forstå hva kandidaten har erfaring med, hvordan vedkommende tenker, og hva som kan være relevant for stillingen. Like viktig er det at kandidaten får informasjon om oss og får undersøkt om dette er en arbeidsplass vedkommende ønsker å bli en del av. Når dette er sagt tydelig, opplever jeg at det ofte blir lettere å få en mer åpen samtale der kandidaten ikke forsøker å fremstå som perfekt.

Deretter mener jeg arbeidsgiveren bør ta ordet først. Fortell om virksomheten, hva dere driver med, hva som er bakgrunnen for at stillingen skal besettes, og hvilke forventninger dere har til personen som skal inn i rollen. Gjerne også noe om planene videre og utfordringene virksomheten står overfor. Det trenger ikke være en omfattende presentasjon, men kandidaten bør få nok informasjon til å forstå sammenhengen mellom stillingen og virksomhetens behov. Dette gir et langt bedre grunnlag for å snakke om hva kandidaten kan bidra med, samtidig som du viser at arbeidsgiveren også har et ansvar for å presentere seg.

Jeg er dessuten opptatt av at vi ikke skal selge et glansbilde. Hvis avdelingen står foran en krevende omstilling, eller stillingen innebærer utfordringer som ikke kommer tydelig frem i stillingsannonsen, bør kandidaten få vite dette. Det kan være fristende å fremheve alle fordelene og vente med problemene til etter at arbeidskontrakten er signert, men det er en dårlig strategi hvis målet er å finne noen som skal trives og prestere over tid.

Slik gjennomfører du selve intervjuet

Når vi har etablert rammene og kandidaten har fått en innføring i virksomheten og stillingen, ønsker jeg å starte med et stort og åpent spørsmål. Jeg spør gjerne hvordan kandidaten opplever sin nåværende arbeidssituasjon, og hva som har ført til at vi sitter her sammen i dag. Hvorfor er vedkommende interessert i denne muligheten? Hva ønsker kandidaten seg videre i arbeidslivet? Hvis kandidaten er kontaktet gjennom aktivt søk og egentlig ikke var på jakt etter ny jobb, er det interessant å forstå hva som likevel gjorde at vedkommende ønsket å møte oss.

Dette er informasjon som ofte får betydning langt utover selve intervjuet. Når jeg vet hva kandidaten er opptatt av, får jeg også et bedre utgangspunkt for å forklare hvorfor stillingen kan være interessant. Noen ønsker større faglige utfordringer, andre mer ansvar, bedre utviklingsmuligheter eller en annen arbeidshverdag. Det kan også hende kandidaten først og fremst er nysgjerrig og ikke har bestemt seg for å bytte jobb. Da er det vårt ansvar å forstå dette, fremfor å anta at alle kandidater har den samme motivasjonen.

Etter denne innledningen vil jeg gjerne høre hva kandidaten selv tenker om sin kompetanse og muligheten til å lykkes i stillingen, nå som vedkommende har fått mer informasjon om rollen. Et spørsmål jeg gjerne bruker, er: «Når du nå vet litt mer om oss og hva vi ønsker å oppnå, hva tenker du selv at du kan bidra med i denne stillingen?» Det er et bredt spørsmål som gir kandidaten stor frihet til å trekke frem det som oppleves relevant. Kanskje begynner vedkommende med utdanningen sin, kanskje med erfaringer fra tidligere stillinger eller konkrete oppgaver som ligner dem vi har beskrevet. Jeg forsøker å la kandidaten fortelle mest mulig uten unødvendige avbrytelser.

Herfra handler det om å følge opp informasjonen som kommer frem, samtidig som vi sørger for å undersøke kompetanseområdene som er viktige for stillingen. Jeg foretrekker store og åpne spørsmål i starten av hvert tema. Deretter går vi gradvis over til mer spesifikke spørsmål for å forstå detaljer og avklare usikkerhet. Hvis vi for eksempel skal undersøke hvordan kandidaten håndterer konflikter, er det lite nyttig å spørre om vedkommende er flink til å løse konflikter. De aller fleste vil naturligvis svare ja. Jeg vil heller be kandidaten fortelle om en konkret situasjon der det oppstod en konflikt som vedkommende måtte håndtere.

Når kandidaten begynner å fortelle, forsøker jeg å forstå hele hendelsesforløpet. Hva var situasjonen? Hva var utfordringen? Hvordan vurderte kandidaten det som skjedde, og hvilke alternativer så vedkommende for seg? Hva gjorde kandidaten selv, hvorfor ble akkurat den løsningen valgt, og hva ble resultatet? Ofte får vi høre at «vi fant en løsning» eller «vi håndterte situasjonen på en god måte». Da må vi undersøke hva kandidaten faktisk bidro med, og hva som ble gjort av andre. Det er forskjell på å ha vært til stede da noe skjedde, og å ha hatt en aktiv rolle i å løse problemet. Jeg er også interessert i hva kandidaten lærte, og om vedkommende ville gjort noe annerledes i dag.

Den samme fremgangsmåten kan brukes når vi undersøker samarbeid, ledelse, problemløsning, beslutningstaking eller evnen til å håndtere uforutsette hendelser. Det er ikke nødvendig å stille alle oppfølgingsspørsmålene i en bestemt rekkefølge. Poenget er å få frem tilstrekkelig informasjon til å forstå hva som faktisk skjedde, hva kandidaten gjorde, og hvilken kompetanse erfaringen kan si noe om.

En av de vanligste feilene jeg ser hos intervjuere, er at de stiller et spørsmål, får et forholdsvis generelt svar og deretter går videre til neste punkt på intervjuguiden. På den måten samler de mange svar, men ofte lite informasjon som faktisk kan brukes i en vurdering. Det krever både disiplin og nysgjerrighet å bli værende i et tema lenge nok til å forstå det ordentlig. Noen ganger må du be om et annet eksempel, eller komme tilbake til den samme hendelsen fra en annen vinkel. Det er helt greit, så lenge spørsmålene har et relevant formål og kandidaten forstår hva du forsøker å få klarhet i.

Hvis kandidaten forteller noe som ikke ser ut til å stemme med opplysninger vi allerede har, forsøker jeg først å undersøke dette gjennom nye spørsmål. Kanskje har vi misforstått, eller kanskje beskriver kandidaten situasjonen på en måte som gjør at informasjonen fremstår motstridende. Dersom uklarheten fortsatt er der, kan jeg si at jeg forsøker å forstå hvordan de ulike opplysningene henger sammen, og be kandidaten forklare. Dette kan gjøres på en tydelig og respektfull måte uten å skape en konfronterende situasjon. Det er ikke vår oppgave å avsløre kandidaten eller presse frem en innrømmelse. Vi skal forsøke å finne ut hva som faktisk stemmer, og hvilken betydning det eventuelt har for vurderingen.

En god intervjuer må også lære seg å tåle stillhet. Når du har stilt et spørsmål, skal kandidaten få anledning til å tenke. Mange intervjuere blir ukomfortable når det oppstår en pause og begynner derfor å utdype spørsmålet, stille et nytt eller nærmest hjelpe kandidaten med svaret. Det kan ødelegge en god informasjonsinnhenting. Gi kandidaten tid. Det er ofte når folk får anledning til å tenke seg om og fortsette en uferdig tanke, at interessante detaljer kommer frem. Hvis kandidaten ikke forstår spørsmålet, kan du selvfølgelig forklare eller formulere det annerledes. Men ikke gjør stillheten til et problem som må løses umiddelbart.

Når flere fra arbeidsgiveren deltar, bør samtalen flyte så naturlig som mulig. Den som leder intervjuet, må sørge for at alle relevante temaer blir undersøkt, men det trenger ikke være slik at én person stiller alle spørsmålene. Hvis den andre intervjueren har fagkompetanse som gjør det naturlig å gå dypere inn i en bestemt problemstilling, kan vedkommende overta den delen av samtalen. Begge bør imidlertid bruke den samme grunnleggende tilnærmingen, med åpne spørsmål først og mer avklarende spørsmål etter hvert. Det er også viktig at de som deltar, er oppmerksomme på hverandre og unngår å stille nye spørsmål før kandidaten har fått anledning til å svare ferdig.

Du skal samle informasjon, ikke bekrefte det du allerede tror

Det er nesten umulig å gjennomføre et jobbintervju uten å danne seg inntrykk av kandidaten underveis. Vi oppfatter hvordan personen snakker, hva vedkommende forteller, og hvordan samtalen utvikler seg. Problemet oppstår når disse inntrykkene begynner å styre informasjonsinnhentingen før vi har et tilstrekkelig grunnlag for å trekke konklusjoner.

Jeg mener magefølelse og førsteinntrykk får altfor stor betydning i mange rekrutteringsprosesser. Noen kandidater fremstår umiddelbart som svært sympatiske, kanskje fordi de minner oss om mennesker vi allerede kjenner og liker. Andre kan virke nervøse, tilbakeholdne eller mindre komfortable i situasjonen. Begge deler kan påvirke hvilke spørsmål vi velger å stille, hvor grundig vi følger opp svarene, og hvordan vi tolker informasjonen. Har vi først bestemt oss for at kandidaten er dyktig, er det lett å se resten av intervjuet gjennom dette positive inntrykket. Det samme kan skje motsatt vei.

Dette er blant annet knyttet til glorieeffekten og vår tendens til å søke informasjon som bekrefter oppfatninger vi allerede har dannet oss. Du må derfor være bevisst dine egne reaksjoner under intervjuet. Hvis du kjenner at du liker kandidaten veldig godt, bør du spørre deg selv hva du egentlig vet om kompetansen som kreves i stillingen. Hvis du er negativt innstilt, bør du aktivt undersøke om det finnes informasjon som utfordrer den oppfatningen. Det er ikke tilstrekkelig å vite at slike skjevheter finnes. Du må forsøke å motvirke dem mens du arbeider.

Det samme gjelder hvordan du responderer når kandidaten forteller. Vi skal oppmuntre kandidaten til å snakke og vise at vi lytter, men vi bør være forsiktige med å belønne bestemte svar med overdreven begeistring, anerkjennende kommentarer eller kroppsspråk som tydelig signaliserer hva vi ønsker å høre. Hvis kandidaten oppfatter hvilke svar du liker, kan vedkommende begynne å tilpasse resten av samtalen til dette. Da risikerer du at intervjuet blir en øvelse i å si de riktige tingene fremfor å gi et mest mulig presist bilde av egne erfaringer og vurderinger.

Jeg er også forsiktig med å legge stor vekt på kroppsspråk og andre forhold som kan være vanskelige å tolke. Hvis en kandidat sitter urolig, unngår øyekontakt eller virker ukomfortabel, vet vi ikke nødvendigvis hvorfor. Det kan handle om nervøsitet, personlighet, kulturelle forskjeller eller forhold ved selve intervjusituasjonen. Dersom noe virker relevant, kan vi undersøke det gjennom samtalen, men vi skal ikke bruke egne tolkninger som erstatning for informasjon. Først og fremst bør vi høre etter hva kandidaten faktisk sier, stille gode oppfølgingsspørsmål og dokumentere det som har betydning for vurderingen.

Dokumentasjon skal støtte samtalen, ikke forstyrre den

Et intervju skal dokumenteres, men dokumentasjonen må ikke bli så dominerende at den ødelegger kontakten mellom deltakerne. Jeg har opplevd mange intervjuer hvor det nesten virker som om intervjueren er mer opptatt av å skrive ned det kandidaten sier, enn av å forstå innholdet. Hvis du sitter med hodet ned i en PC-skjerm eller skriver omfattende notater hver gang kandidaten forteller noe interessant, mister du både øyekontakt og muligheten til å følge opp informasjonen på en naturlig måte.

Det er også verdt å tenke over hvordan notatskrivingen oppleves fra kandidatens side. Se for deg at du forteller om en krevende hendelse fra arbeidslivet, kanskje noe du ikke er spesielt stolt av, og intervjueren plutselig begynner å skrive intensivt uten å forklare hvorfor. Det kan være nok til at du blir mer tilbakeholden med resten av informasjonen. Når vi dokumenterer noe, utøver vi også en form for kontroll over samtalen, og det bør vi være bevisste på.

Jeg foretrekker derfor å bruke lydopptak når dette kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Det gir oss muligheten til å konsentrere oss om kandidaten og samtalen, samtidig som vi kan kontrollere hva som faktisk ble sagt i etterkant. Det reduserer risikoen for at vi husker feil eller blander kandidatens uttalelser med våre egne tolkninger. Det kan også gjøre det enklere å samarbeide mellom intervjuerne, siden ingen trenger å bruke store deler av samtalen på å notere hvert eneste svar.

Lydopptak krever imidlertid at virksomheten har etablert forsvarlige rutiner for personvern og informasjonssikkerhet. Det må foreligge et gyldig behandlingsgrunnlag, og virksomheten må vurdere om opptaket er nødvendig og forholdsmessig. Kandidaten skal få tydelig informasjon før opptaket starter, blant annet om formålet, hvem som får tilgang, hvordan materialet behandles, og når det slettes. Dersom opptaket skal transkriberes eller behandles ved hjelp av KI, må dette også være omfattet av de nødvendige vurderingene og rutinene. Det er ikke tilstrekkelig å anta at alt er i orden bare fordi kandidaten sier ja til opptak. I rekrutteringssituasjoner må vi også ta hensyn til skjevheten i maktforholdet mellom partene.

Når jeg introduserer lydopptak, forklarer jeg hvorfor jeg ønsker å bruke det, og hvilke fordeler det kan ha for begge parter. Hvis kandidaten ikke ønsker opptak, eller vi ikke har de nødvendige rammene på plass, gjennomfører vi intervjuet med notater i stedet. Det må være en reell og praktisk mulighet. I slike tilfeller kan intervjuerne fordele ansvaret for dokumentasjonen mellom seg, slik at én person ikke må håndtere hele oppgaven alene. Kandidaten bør også få vite hvorfor vi noterer og ha anledning til å gjøre egne notater underveis.

Husk å gjøre deg attraktiv som arbeidsgiver

En feil jeg synes mange arbeidsgivere gjør, er at de bruker nesten all tiden på å vurdere kandidaten og svært lite tid på å gjøre seg selv attraktive. Det kan nesten virke som om kandidaten skal være takknemlig bare for å ha blitt invitert til intervju. Slik fungerer ikke arbeidsmarkedet, særlig ikke når du forsøker å rekruttere mennesker med kompetanse som mange virksomheter ønsker seg.

Hvis vi har gjort en god jobb med å forstå kandidatens motivasjon og behov, har vi også fått et langt bedre grunnlag for å presentere virksomheten på en relevant måte. En kandidat som ønsker større ansvar, vil kanskje være spesielt interessert i hvilke beslutninger stillingen gir anledning til å ta. En annen vil vite mer om fagmiljøet, utviklingsmulighetene eller hvordan arbeidsgiveren legger til rette for læring. For noen er fleksibilitet viktig, mens andre ønsker tydelige rammer eller muligheten til å påvirke hvordan arbeidet organiseres.

Dette er informasjon vi bør bruke aktivt gjennom samtalen, ikke bare i en avsluttende presentasjon. Når kandidaten forteller om noe som er viktig, kan vi knytte dette til hvordan virksomheten faktisk arbeider. Samtidig må vi være ærlige om begrensninger og utfordringer. Målet er ikke å overbevise kandidaten om å takke ja til en jobb som ikke passer, men å gi et realistisk bilde som gjør det mulig å ta en god beslutning.

Kandidaten må også få anledning til å stille spørsmål gjennom hele intervjuet. Hvis vedkommende ønsker å utfordre noe vi har sagt om ledelse, arbeidsmiljø, forventninger eller virksomhetens resultater, bør vi møte dette med nysgjerrighet. Kritiske spørsmål er ikke nødvendigvis et tegn på en vanskelig kandidat. Det kan være et uttrykk for at personen tar beslutningen alvorlig og ønsker å forstå hva vedkommende eventuelt går til.

Jeg anbefaler likevel å sette av en egen del mot slutten av intervjuet til kandidatens spørsmål og gjensidige avklaringer. Det gir rom for temaer som ikke har kommet naturlig opp tidligere, og sørger for at samtalen ikke avsluttes før begge parter har fått undersøkt det de mener er viktig. Her kan det også være naturlig å komme inn på praktiske forhold som oppstart, forventninger til arbeidstid, betingelser eller andre spørsmål som har betydning for den videre prosessen.

Avslutt intervjuet like profesjonelt som du startet det

Når intervjuet nærmer seg slutten, bør du kort oppsummere hva dere har vært gjennom, og spørre kandidaten om det er noe vedkommende ønsker å legge til. Kanskje er det noe kandidaten ikke har fått anledning til å fortelle, eller et spørsmål som har dukket opp underveis. Dette er også en anledning til å avklare eventuelle misforståelser før dere går videre.

Deretter forklarer du hva som skjer i resten av rekrutteringsprosessen. Skal dere gjennomføre flere intervjuer, bruke arbeidsprøver eller invitere kandidatene til et vurderingssenter? Når kan kandidaten forvente å høre fra dere igjen? Jeg mener vi skal være så konkrete som mulig, og viktigst av alt må vi holde det vi lover. Hvis kandidaten får beskjed om at dere kommer tilbake med informasjon innen en uke, må dere gjøre det, selv om dere ikke har kommet frem til noen beslutning. Det er fullt mulig å gi en oppdatering uten å ha et endelig svar.

Når møtet er ferdig, følger jeg gjerne kandidaten ut på samme måte som jeg tok imot vedkommende. Vi kan snakke litt uformelt på veien, og jeg takker igjen for tiden kandidaten har brukt og innsatsen som er lagt ned. Jeg er samtidig forsiktig med å gi signaler om hvordan jeg synes intervjuet har gått. En kommentar om at kandidaten gjorde et veldig godt intervju, kan skape forventninger som ikke nødvendigvis stemmer med vurderingen vi senere gjør. Det holder å være hyggelig, profesjonell og tydelig på den videre prosessen.

Før neste kandidat kommer, bør de som har deltatt i intervjuet, få anledning til å sikre dokumentasjonen og gjøre sine egne vurderinger. Jeg anbefaler at hver intervjuer først vurderer informasjonen selvstendig opp mot kompetansekravene, før dere diskuterer kandidaten sammen. Da reduserer vi risikoen for at én persons oppfatning blir styrende for resten av gruppen. Det kan være nyttig å bruke en enkel karakterskala for relevante kompetanseområder, slik at vurderingene blir lettere å sammenligne på tvers av kandidater.

Samtidig må vi skille mellom det kandidaten faktisk har fortalt, og våre egne tolkninger av informasjonen. Hvis kandidaten ikke har klart å beskrive et konkret eksempel på personalledelse, kan vi dokumentere nettopp det. Vi kan derimot ikke uten videre konkludere med at kandidaten er en dårlig leder. Det kan hende vedkommende har gode ferdigheter som ikke kom tydelig frem i intervjuet. Kanskje vil vi oppdage disse gjennom andre metoder senere i prosessen.

Det siste poenget synes jeg er særlig viktig. Jobbintervjuet er bare én av flere metoder vi kan bruke for å vurdere kandidater. Noen er flinke til å snakke om hva de kan, men svakere når de skal vise det i praksis. Andre har store praktiske ferdigheter, men er ikke spesielt gode til å presentere seg selv i en intervjusituasjon. Arbeidsprøver, vurderingssentre, referanser og andre relevante seleksjonsmetoder kan derfor gi informasjon som både bekrefter og utfordrer vurderingene fra intervjuet. Det er nettopp derfor vi ikke bør trekke den endelige konklusjonen for tidlig.

Et godt jobbintervju krever struktur, men skal føles som en samtale

Hvis jeg skal oppsummere hvordan jeg ville disponert et fysisk jobbintervju på 90 minutter, ville jeg brukt de første fem minuttene på å ta imot kandidaten og etablere en naturlig kontakt. Deretter omtrent ti minutter på å presentere deltakerne, forklare rammene og gi en overordnet innføring i virksomheten og stillingen. De neste ti minuttene kan brukes til å forstå kandidatens situasjon, motivasjon og bakgrunn, før vi setter av rundt 45 minutter til å undersøke relevant kompetanse, erfaringer og konkrete hendelser. Mot slutten bør vi ha omtrent 15 minutter til kandidatens spørsmål og gjensidige avklaringer, før vi bruker de siste fem minuttene på å oppsummere og forklare veien videre.

Dette er ingen rigid tidsplan. Noen samtaler vil utvikle seg annerledes, og det er helt greit. Det avgjørende er at vi vet hva vi ønsker å oppnå, og at vi har kontroll på om vi faktisk får informasjonen vi trenger. Du kan gjerne ha en intervjuguide på bordet, men kandidaten skal helst oppleve at dere snakker sammen, ikke at du arbeider deg gjennom et skjema.

For meg kjennetegnes et godt jobbintervju av at begge parter får anledning til å vise hvem de er, hva de kan, og hva de forventer av hverandre. Arbeidsgiveren skal være godt forberedt og stille relevante, til dels krevende spørsmål. Kandidaten skal møtes med respekt, få tid til å tenke og ha mulighet til å forklare seg. Vi skal være grundige uten å bli konfronterende, og vi skal skape tillit uten å miste den kritiske distansen som er nødvendig for å gjøre en god vurdering.

Et perfekt jobbintervju betyr ikke at alt går etter planen, at samtalen er fri for ubehag, eller at kandidaten går derfra med følelsen av å ha svart riktig på alle spørsmål. Noen ganger skal intervjuet avdekke at kandidaten og arbeidsgiveren ikke passer sammen. Det er også et godt resultat, så lenge begge parter har fått tilstrekkelig informasjon til å forstå hvorfor.

Målet er ikke å finne den som er best til å gjennomføre jobbintervjuer. Målet er å finne ut hvem som har de beste forutsetningene for å lykkes i jobben, samtidig som kandidaten får mulighet til å vurdere om dette er riktig arbeidsplass.

Det er disse prinsippene vi bygger intervjumetodikken ANCHORView™ på i TEAM NORSO. Her arbeider vi systematisk med forberedelser, relasjonsbygging, informasjonsinnhenting, spørsmålsteknikk, oppfølging, observasjon og vurdering, med mål om å gjøre jobbintervjuene både mer treffsikre og mer profesjonelle.

Ønsker du å utvikle dine egne intervjuferdigheter, eller sørge for at ledere og rekrutterere i virksomheten gjennomfører intervjuer etter en gjennomtenkt og kvalitetssikret metode, tilbyr TEAM NORSO både opplæring og sertifisering i ANCHORView™. Ta gjerne kontakt for mer informasjon.

Ta ideene inn i organisasjonen.

Se relevant fagområde eller snakk med oss om situasjonen deres.