De beste intervjuerne stiller færre spørsmål

Når vi snakker om intervjuteknikk, handler rådene ofte om hvilke spørsmål vi bør stille. Internett er fullt av lister med de beste intervjuspørsmålene, de vanskeligste intervjuspørsmålene og de mest effektive intervjuspørsmålene. (Jeg har til og med skrevet en intervjuhåndbok om blant annet dette..)

Det skaper lett et inntrykk av at kvaliteten på et intervju først og fremst avgjøres av hvor gode spørsmål intervjueren klarer å komme på. Etter mange år med rekruttering, lederutvikling og formelle avhør har jeg kommet til en annen konklusjon. En av de vanligste feilene jeg ser, er ikke at intervjueren stiller dårlige spørsmål.

Problemet er at intervjueren stiller for mange spørsmål.

Mange intervjuer utvikler seg til en slags pingpongkamp. Intervjueren stiller et spørsmål, kandidaten svarer, intervjueren stiller et nytt spørsmål, kandidaten svarer igjen, og kanskje kandidaten sniker inn et spørsmål, og slik fortsetter det gjennom hele samtalen. På overflaten kan det virke effektivt. Du kommer deg gjennom intervjuguiden, dekker mange temaer og føler at du har fått mye informasjon. I virkeligheten skjer det ofte noe helt annet. For hvert nye spørsmål tar intervjueren kontroll over kandidatens tankerekke. Kandidaten får mindre tid til å reflektere, mindre tid til å hente frem minner og mindre tid til å utdype erfaringene sine. Resultatet er at svarene blir kortere, mindre detaljerte og ofte mindre pålitelige.

Informasjon kommer ikke på kommando

Mange av oss overvurderer hvor lett det er å hente frem erfaringer og minner. Vi ser ofte for oss at kandidaten sitter med alle svarene klare og bare venter på å få spørsmålene. Slik fungerer ikke hjernen. Når mennesker skal beskrive en situasjon de opplevde for flere år siden, forklare hvordan de løste en krevende oppgave eller fortelle om en konflikt de håndterte, må de først finne frem til informasjonen. De må koble sammen minner, hendelser, personer, følelser og detaljer før de kan formulere et godt svar.

Når vi avbryter denne prosessen med stadig nye spørsmål, gjør vi egentlig jobben vanskeligere for den vi intervjuer. Vi risikerer å få et svar på spørsmålet vi stilte, men gå glipp av informasjonen vi egentlig var ute etter. Det er en viktig forskjell. Målet med intervjuet er ikke å få svar på spørsmålene våre. Målet er å samle inn relevant, nøyaktig og detaljert informasjon som gir grunnlag for en god beslutning.

Hvorfor stillhet føles ubehagelig

De fleste som gjennomfører intervjuer kjenner på et behov for å fylle stillheten. Når kandidaten stopper opp for å tenke, oppstår det ofte et ubehag. Mange tolker stillheten som et tegn på at kandidaten er ferdig med å svare. Andre blir redde for at samtalen mister flyt eller at kandidaten føler seg ukomfortabel. Resultatet er at intervjueren skynder seg videre med et nytt spørsmål.

Paradokset er at stillheten ofte er et tegn på at noe verdifullt er i ferd med å skje. Kandidaten tenker. Kandidaten leter etter detaljer. Kandidaten forsøker å huske. Akkurat i det øyeblikket hvor intervjueren føler størst trang til å snakke, kan kandidaten være nær ved å komme med den informasjonen som gir mest verdi.

De beste intervjuerne er ofte komfortable med stillhet. Ikke fordi de ønsker å gjøre kandidaten ukomfortabel, men fordi de vet at refleksjon tar tid. De forstår at samtalen ikke nødvendigvis blir bedre av at de sier mer. Tvert imot blir den ofte bedre av at de sier mindre.

Når færre spørsmål gir mer informasjon

Dette betyr så klart ikke at vi skal slutte å stille spørsmål. Gode spørsmål er fortsatt avgjørende. Forskjellen ligger i hvordan vi bruker dem. Mange intervjuere forsøker å samle informasjon ved å stille mange spørsmål, mens de beste intervjuerne forsøker å samle informasjon ved å få kandidaten til å fortelle mer.

Det er en viktig forskjell.

I stedet for å spørre: «Hva gjorde du?», «Hvorfor gjorde du det?», «Hvordan gikk det?» og «Hva lærte du?» som fire separate spørsmål, kan man ofte oppnå mer ved å be kandidaten beskrive hele situasjonen sammenhengende og deretter følge opp det som kommer frem. Da får kandidaten mulighet til å bygge sin egen fortelling, trekke frem det som var viktig og komme med detaljer som intervjueren kanskje aldri ville tenkt på å spørre om.

Jo mer kandidaten snakker, desto flere muligheter får intervjueren til å observere sammenhenger, identifisere temaer og stille presise oppfølgingsspørsmål. Jo mer intervjueren snakker, desto mindre plass blir det til kandidaten.

Intervjuet handler ikke om intervjueren

En annen utfordring er at mange intervjuere blir for opptatt av sin egen prestasjon. De ønsker å fremstå profesjonelle, godt forberedt og kompetente. Det er forståelig, men noen ganger fører det til at intervjueren tar for mye plass i samtalen. Intervjuet blir styrt av intervjuguiden i stedet for av informasjonen som kommer frem.

Et godt intervju handler ikke om å komme seg gjennom en liste med spørsmål. Det handler om å forstå mennesket som sitter foran deg. Det krever nysgjerrighet, tilstedeværelse og evnen til å lytte etter det som faktisk blir sagt. Ikke bare vente på neste anledning til å stille et nytt spørsmål.

De beste intervjuene jeg har gjennomført, har ofte hatt nesten overraskende få spørsmål. Til gjengjeld har de inneholdt mye lytting, mange detaljer og kandidaten har fått tid til å tenke ferdig før samtalen gikk videre.

Neste gang du gjennomfører et intervju

Neste gang du sitter i et jobbintervju, kan du prøve et lite eksperiment. Still et godt spørsmål. Be kandidaten fortelle. Len deg tilbake og lytt. Når kandidaten stopper opp, vent noen sekunder ekstra før du sier noe. Ikke fordi du følger en teknikk, men fordi du er genuint interessert i om det finnes mer informasjon å hente.

Kanskje kommer det ikke noe mer, men ofte gjør det nettopp det.

Igjen; kvaliteten på et intervju avgjøres sjelden av hvor mange spørsmål du stiller. Den avgjøres av hvor mye relevant, nøyaktig og detaljert informasjon du klarer å få frem.

Noen ganger er den beste måten å få mer informasjon på å stille færre spørsmål.